Favorit i repris

På en annan av mina bloggar kunde man för en tid sedan, på förekommen anledning, läsa sången om “den uheldige mannen”, dvs den otursdrabbade mannen. Den börjar lite sorgligt men håll ut, det ordnar sig till sist!

Melodi: "Den uheldige mannen"

Dette er en vise om den stakkars mann.
Som var så uheldig som du bare kan.
Synes du denne visa kanskje er litt trist.
Kan du trøste deg med det at alt gikk bra til sist.

Det var en Fredag morgen han skulle gå avsted.
Men da han kom til trappen så snublet han og gled.
Han rullet og han rullet, den stakkart stakkars mann.
Så han fikk hull i hodet sitt og brakk en hjørnetann.

Så gikk han ut i gaten og vandret glad avsted.
Men oppå taket lå det en veldig haug med sne.
Det ramlet ned i hodet på den stakkars mann.
Så han ble nesten borte under sne og is og vann.

"Å nei og nei" sa mannen. "Her tørr jeg ikke gå".
Han børstet av seg sneen og satte hatten på.
Så gikk han ut i gaten, men der var stor trafikk.
Og BANG så ble den stakkars mannen påkjørt av en trikk.

"Å gid" sa de som så på "nå slo han seg hvist veldig".
Men heldigvis for mannen så gikk det ganske heldig.
Han reiste seg fortumlet og børstet sine klær.
Han hadde bare fått en to, tre skrammer hist og hær.

Så kom en mann med bil og han ropte "slo de dem?
Sett dem inn i bilen min så kjører jeg dem hjem"
Men da han kom til huset så gråt den stakkars mann.
For tenk at hele huset der han bodde sto i brann.

"Nå rømmer jeg" sa mannen. "Nå drar jeg langt av sted".
Så tok han fly til Engeland, men flyet ramla ned.
Å sykebilen kjørte til sykehuset me'n.
Der lå han fire uker for han hadde brekt et ben.

Der var en sykesøster. Hun var så snill og grei.
Så fridde han og sa "vil du gifte deg med meg?".
Og heldigvis for mannen, så svarte søster "Ja".
Så nå er mannen gift og har det veldig, veldig bra.

Kanske något för Cantus Sororum?